Når du er i Norge, prøv å passe inn med lokalbefolkningen

Hvis det er én ting jeg lærte på en nylig tur til Europa - min første gang utenlands, forresten ikke medregnet Newfoundland - så er det den virkelige og sanne verdien av bacon og egg. Det var med mer enn litt angst jeg satte meg på et fly for noen uker siden, bestemt til Norge med en kort liten seks timers pause i London. På den flyturen fra London møtte jeg mitt første virkelige kultursjokk. Da flyvertinnen – som, som alle menn i Norge, hadde på seg det blonde håret sitt pigget og flatt på samme tid, så det så ut som om en fireåring hadde frostet seg på hodet – spurte hva jeg ville drikke Jeg sa: "Vann, vær så snill." Så kastet han meg. Fortsatt, eller med gass? Ansiktet mitt sa: "Hva i helvete sa du akkurat?!" Munnen min sa: "Unnskyld?" Han sa det igjen, men avklarte med et slags håndsignal og ordet «bobler». Jeg fortalte ham at fortsatt vann ville være helt greit. Etter nattens flytur over havet, hvor jeg sov i fire solide minutter (i en serie med ett sekunds lur) var jeg bare to fly til, en busstur og en heis fra destinasjonen. Da jeg ankom kvelden, utmattet, fikk jeg ikke sjansen til å fordype meg i alt som er Norge før om morgenen, da jeg gikk til hotellets frokostbuffé. Men jeg ble forvirret. Kanskje jeg sov gjennom frokosten og det var allerede lunsjtid. Det første jeg så var et fat med sild — også kjent som bergensbacon. Jepp. Det var frokost. Jeg kunne fortelle det fordi pålegget også inneholdt hardkokte egg, mer fisk og Wasa-brød – et knekkebrød som er elsket av nordmenn fordi det er både tørt OG smakløst. Det var ingen skinke, ingen egg over easy og ingen arme riddere å finne. Jeg var imidlertid ikke i stand til å klage. Disse nordmennene er kanskje helt gjøken for frokostfisk (i stedet for noe mer velsmakende som pølse, egg og smelteost på en pannekakebolle med lønn), men de er også spreke, trimme og sunne. De spiser sjokolade for å brenne seg selv på maraton langrennsturer for ikke å gi dem energi gjennom en episode av Ungkarskåk. Og hvis du noen gang skal reise i Norge, har jeg lært at det å kalle noen «fiskepust» faktisk er et kompliment. Vi tok en busstur den dagen og stoppet på et museum for en omvisning og lunsj. "Vi har en fin fiskesåpe til deg," sa guiden vår. Fisksåpe er en vanlig lunsj, omtrent som vår peanøttsmørsmørbrød eller vår fotlange sub. Bortsett fra at det ikke smaker såpe eller fisk. Det smaker fiskesuppe. Spiser du all fisksåpen din får du dessert, som er en pannekake med rømme og syltetøy på toppen. Jeg finner ikke på dette. Noen ganger tror jeg disse nordmennene bare prøver å være vanskelige. Neste dag startet, igjen med en solid frokost med sild, oliven, yoghurt og tilsynelatende hva annet hotellet prøvde å rydde ut av kjøleskapene. Og på nok en omvisning og enda et lunsjstopp fikk vi nyte nok en lokal delikatesse - fisksåpe! Jeg kan imidlertid ikke argumentere med det norske kostholdet. Så vidt jeg kunne se under min tid der, var jeg den feteste personen i landet. Jeg kunne se på blikkene at de må ha trodd at jeg var kongen av Canada, jeg var så åpenbart godt mett. I tillegg til det sunne kostholdet går nordmenn mye og sykler til og med til jobben. Jeg så rundt 100 sykler parkert utenfor et kontorbygg og trodde disse menneskene er ekstremt helsebevisste og miljøvennlige. Eller de har alle blitt spikret for DUI - kjøring i påvirket tilstand. Språket i Norge er en annen kulturell barriere, kun brutt av at nordmenn alle lærer engelsk på skolen. Det er bra, for i motsetning til si, spansk eller fransk, hvor jeg kan fange opp et ord eller to og få essensen av hva de sier, er norsk en tilfeldig samling av konsonanter som aldri bør berøre hverandre og vokaler med prikker over dem og skjærer gjennom dem. En "skinkesmørbrød" er et "skinkesmørbrød." Så er det andre norske ord som er så nær engelsk at det er som om de endret dem bare for å være vanskelige. «Parkering» er «parkering». Kom igjen! På veiene er det også mange skilt – og jeg finner ikke på dette – som sier «prutt». Jeg trodde det bare var klassisk norsk humor, men jeg slo det opp og lærte at fjert, på norsk, betyr «fart». Så hvis du noen gang våkner i Norge, sørg for at du kommer til buffeen med stor fart. Hvis du er treg, kan all fisken være borte, og du kan bli sittende fast ved å spise noe virkelig ekkelt. "Gross" er, tror jeg, norsk for "dobbel bacon cheeseburger." -Chuck Brown August 26 2011 http://www.therecord.com/living/article/584800--chuck-brown-when-in-norway-try-to-fit-in-with-the-locals For flere nyheter og oppdateringer, hjelp med visumbehovet ditt eller for en gratis vurdering av profilen din for immigrasjons- eller arbeidsvisum, besøk bare www.y-axis.com